Historien til Holmsbu går langt tilbake i tid og har vært preget av sjøfart, handel og naturskjønnhet. Navnet «Holmsbu» antas å komme fra gammelnorsk og betyr «et sted med øyer og bukter», og dette er et passende beskrivende navn for den vakre kystlandsbyen.
Holmsbu var på 1500-tallet og 1600-tallet først og fremst en lasteplass for trelast, og i juli 1638 erklærte kong Christian IV (Christian kvart) Holmsbu til ladested under kjøpstaden Tønsberg. Senere ble Holmsbu ladested under det fremvoksende og populære ladestedet Holmestrand.
Stadig flere sjøfolk bosatte seg i området, og på 1800-tallet var Holmsbu det største tettstedet i Hurum, fulgt av Filtvet og Verket. Folketellingen 1865 viser at stedet hadde nøyaktig 400 innbyggere, fordelt på 75 bosteder. Av disse var brorparten registrert som matros eller fisker.
På 1800-tallet blomstret Holmsbu som en travel sjøfartsby. Etter en stor brann i 1838 gikk mye av bebyggelsen tapt, og mange av de sjarmerende trehusene som preger landsbyen i dag, ble bygget i denne perioden etter brannen.
Holmsbu var også kjent som et populært feriested for velstående borgere fra hovedstaden, og det var et yndet sted for kunstnere og forfattere, som fant inspirasjon i den vakre naturen og kystlandskapet.
Mot slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet mistet sjøfarten sin dominans som transportmiddel, og Holmsbu opplevde en nedgang i aktivitet. Likevel forble stedet et populært turistmål, og mange av de gamle trehusene ble bevart og restaurert.
I dag er Holmsbu et populært reisemål for mange av byene rundt Oslofjorden, og stadig flere utenlandske turister finner også veien til våre flotte campingplasser og overnattingssteder. Holmsbu sentrum har klart å bevare sin historiske sjarm, og den pittoreske kystbyen tiltrekker seg besøkende med vår unike atmosfære, fantastiske utsikt over fjorden og det varierte kulturlivet.
Holmsbu er en påminnelse om Norges maritime historie og en levende destinasjon som fortsetter å glede og inspirere sine gjester med sin naturskjønnhet og kulturelle arv.
