I sommermånedene er det både åpen kirke og mange kulturarrangementer i selve kunstnerkirken og i kulturkapellet på kirkegården. I kapellet er det også utstillinger som viser mer av kunstnerne i holmsbukolonien enn det du kan se i kunstmuseet og i kirken. Hele året er det mulig å få omvisninger for større og mindre grupper.
Fullstendig program for sommeren 2026 finner dere HER.
Og billetter kjøpes på Tikkio.
Åpen kunstnerkirke og kulturkapell
På sommeren er det åpen kunstnerkirke og kulturkapell med verter som kan fortelle om kunsten.
30. mai – 14. juni:
lørdag – søndag kl. 13-16
18. juni – 9. august:
torsdag – søndag kl. 13-16
(stengt lørdag 13. juni og 1. august grunnet vielser)
Med forbehold om andre arrangementer og seremonier.
Utstillinger i kulturkapellet:
5. juni – 31. juli: Årets kunstner: Henrik Sørensen og hans religiøse motiver
1.- 9. august: Tett på kunsten i Holmsbu kirke. Foto av Pål A. Berg
Gudstjenester:
– Kristi Himmelfartsdag 14.mai klokken 11.00
– 17.mai klokken 14.00
– 7.juni klokken 11.00
– 28.juni klokken 11.00
– 5.juli klokken 15. Temagudstjeneste med Eir Andrea Ihlang Berg, Frank Tangen og Jacob Conradi
– 26.juli klokken 15. Temagudstjeneste med Janneke Riskild, Frank Tangen, Noman Mubashir og Maria Holmstrøm
– 30.august klokken 11.00
Alle søndager starter gudstjenestene klokka 11.00 Ta gjerne kontakt med oss angående gruppeomvisninger utenfor høysesong.
Se ellers websiden til Søndre Hurum sokn, kirken.no/sondrehurum
Kunstnerkirken
Utenfra ser den ut som hvilken som helst landsens trekirke. Innvendig er den et fyrverkeri av kunst, ulik all annen kirkekunst. I Holmsbu kirke møtes tvil og tro, kamp og håp.
I sommermånedene er det både åpen kirke og mange kulturarrangementer i selve kunstnerkirken og i kulturkapellet på kirkegården. I kapellet er det også utstillinger som viser mer av kunstnerne i holmsbukolonien enn det du kan se i Holmsbu kunstmuseum og i kirken. Hele året er det mulig å få omvisninger for større og mindre grupper.
Det ble et tidsskille i Holmsbu da kunstnerne begynte å innta stedet fra 1911. Det lille samfunnet forsørget seg for det meste av fiske og sjøfart, og levde under enkle kår. Rikfolk fra Drammen og Oslo hadde oppdaget Holmsbu, men holdt seg for seg selv, og bodde gjerne på badehotellet. Nå strømmet kunstnerne til, etter hvert under ledelse av Henrik Sørensen. På somrene kunne det stå opptil 50 kunstnere med pensel og palett på svabergene og i skogen. Man skulle tro kulturkollisjonen var
komplett, men i stedet ble det et varmt møte mellom datidens fremste kunst- og kulturpersonligheter.
Det skal ha vært en av verdens lengst levende kunstnerkolonier, og de levde i tett fellesskap ikke bare med naturen i Holmsbu, men med hverandre og lokalbefolkningen. De hadde gjerne med seg familien og leide rom hos privatfolk, som på den måten fikk en ekstrainntekt. Kunstnernes barn lekte med de fastboende barna, og de så fram til å møtes når sommeren nærmet seg. Mange av dem fulgte hverandre gjennom hele oppveksten. Mens mennene – for de fleste kunstneren var menn – jobbet med sitt, tok konene gjerne en kopp kaffe med de lokale kvinnene.
Kirken i Holmsbu var lokalbefolkningens stolthet. Den ble bygget i 1887 på initiativ fra kvinneforeningen, som samlet inn penger og overtalte skogeiere i området til å skjenke tømmer til bygget. Når mennene var hjemme fra sjøen, måtte de pent stille på dugnad.
I 1954 måtte kirken pusses opp, og da tok Henrik Sørensens initiativet til at kunstnerne skulle utsmykke kirken som en takk til lokalbefolkningen for mottakelsen de hadde fått. Kommunen hadde ikke penger til å støtte prosjektet, så Sørensen tok turen til Oslo og hentet et restlager av plater som var brukt til utsmykningene i Oslo Rådhus, som han hadde hatt ansvaret for. De nærmere 20 kunstnerne som medvirket, var en sann blanding av kristne, ateister, katolikker og protestanter. De fleste av dem hadde ingen erfaring med sakral kunst. Sørensen nøyde seg med å bestemme et overordnet fargevalg: kjærlighetens røde farge på veggene i kirkeskipet, og grønt som et symbol på håp i korpartiet. Ellers ble kunstnerne stilt fritt.
Ved første øyekast er resultatet en forvirrende blanding av helt ulike motiver og stilarter. Men den som går nærmere, ser at det likevel er en rød tråd i utsmykningen. Det handler om tvil og tro, og om hva som skjer når bibelhistorien får utspille seg i Holmsbu. Kanskje vi skal være glad for at det ikke var noen kirkekunstfaglig komite til å godkjenne utsmykningen i Holmsbu kirke. Skulle det skje at det som foregår i kirkerommet ikke er så engasjerende, gir kunsten mye å reflektere over.
Kunstnernes dugnad i Holmsbu kirke svarte til Henrik Sørensens syn på hva kunstnerens oppgave i samfunnet skulle være. Under innvielsen sa han: «Vi kunstnere blir vanligvis holdt for å være individualister, men her har vi vist at vi kan trekke sammen. Måtte de norske kirkesamfunn ta eksempel av dette, og virkelig vise samkjensel og fordragelighet.»
Kulturkapellet
Litt lengre nede på kirkegården ved Holmsbu kirke ligger Holmsbu kapell. Kapellet blir brukt til syninger og seremonier ved behov. I 2023 ble gravkapellet fra 1928 og kunstverket «Livets tre» åpent og tilgjengelig for folk flest.
Gjennom senvinteren 2024 ble kapellet delvis renovert, med støtte fra Asker kirkelige fellesråd og Foreningen for vern av Holmsbu kirke, og det er nå også tatt i bruk som kulturkapell.
Kulturkapellet huser temporære kunstutstillinger med verker av de samme kunstnerne som sin tid utsmykket kirken. Den faste utsmykningen i kapellet er «Livets tre» (2006) av Simonetta Saenger.
